Første skoledag

Første skoledag er endelig overstått. Pjooh. Mye stress, sinnsykt mange folk og litt trøbbel. Dagen begynte så fint med at jeg hadde fått feil klokkeslett og sted for hvor jeg skulle bli hentet av skolebussen, og jeg ble stående først en halvtime og vente (med masse nerver for hvordan dagen kom til å bli), før jeg fikk snakket med Line (vertsmoren min) og ble kjørt til skolen.

Da jeg endelig kom meg til skolen ble førsteinntrykket akkurat som jeg hadde sett for meg i hodet. Jeg kommer inn i gangen med hundrevis av skaper, står helt alene og det er folk OVER ALT. Det var som å komme inn i en dyrepark. Etter litt frem og tilbake finner jeg skapet mitt, hekter på hengelåsen min og legger fra meg tingene.

Så var det videre til biblioteket hvor jeg hadde blitt fortalt at en ”liten hjelper” skulle hente meg. Etter litt venting endte jeg opp med en liten gjeng med jenter som resten av dagen var utrolig hyggelige og snille. De viste meg hvor klasserommet mitt var, og jeg hadde min første time.

Jeg ble utrolig glad da jeg så at første time var engelsk. Jeg forsto alt som ble sagt og læreren var utrolig, utrolig hyggelig. Veldig pedagogisk, morsom og hyggelig. Det viste seg også at hun var ansvarlig for meg, type klassekontakt. Gleder meg til å ha flere engelsktimer med henne!

Neste time var matte. Jeg vet ikke helt om det er en bra ting, men jeg ble SKJOKKERT over hvor tullete mattelæreren var. Det var som å ha Ace Ventura i matte. Kanskje til og med mer tullete. Jeg hadde ikke blitt sjokkert om han hoppet opp på kateteret og begynt å snakke med rumpa. Hva han heter vet jeg heller ikke, for han byttet navn så mange ganger at jeg ikke fikk med meg hvilket som var riktig. Først var det Michael, så var det noe annet, og så ville han at jeg skulle kalle ham for Master, for det ga ham en behagelig følelse i hjertet. Jeg finner nok utav det til slutt… Han var i alle fall flink til å få oss til å le, men hvor flink han er til å lære oss matte vil nok vise seg i løpet av de neste ukene.

Etter to timer (en klassetime varer mye lenger enn en time i Norge) var det lunsj. Jeg ble invitert til å spise lunsj sammen med de samme jentene som viste meg rundt på skolen og jeg hadde en kjempehyggelig pause. Vi sammenlignet timeplaner, snakket om hvordan drømmeballkjolen så ut, og jeg fikk en oversikt over hvem som var ”hot” og hvem som var ”not” av guttene. Maten var også god, og faktisk ikke type fast food. Du kunne ta salat, dessert, frukt, suppe, middagstallerken og diverse drikke. Hver dag har forskjellig ”hovedinnhold”.

Resten av dagen hadde jeg naturfag og historie. Mye snakking, jeg forstod ingenting og timene var egentlig ganske kjedelige.

Så var det bussen hjem, og denne gangen var det faktisk en buss til meg. Jeg klarte selvfølgelig å sette meg på en uskreven fast plass, og fikk en ganske ubehagelig ”this seat is taken”-opplevelse, men jeg lærer meg forhåpentligvis etter hvert hvor jeg kan sette meg. Ingen lo av meg eller kastet mat på meg, så jeg overlever.

Får håpe bussen kommer og henter meg i morgen, og at det ellers blir en fin dag.

Endelig "hjemme"

Mye har skjedd siden sist jeg skrev. Etter en utrolig hyggelig velkomst med blomster og store smil er jeg endelig hjemme hos vertsfamilien min. De to små jentene er nydelige, og det samme er huset. Jeg bor i et veldig fint område like ved en stor elv i byen Waterville, en liten by med ca. 2000 innbyggere.

Det har nå gått ca. én uke, og ting begynner å falle på plass. Jeg har vært på skolen og valgt fag, fått skolebøker og kjøpt inn alt som trengs av skoleutstyr. Det var ikke så mye å velge i når det kommer til fag, men utenom de obligatoriske fagene som fransk, matte, engelsk osv. har jeg valgt kunst, eller Arts Plastiques som det heter. Jeg fikk se rommet hvor faget blir holdt, og det virker utrolig spennende.

Jeg har også endelig fikset visum (etter mye problemer, da jeg reiste uten godkjent visum), lagt på plass klær og ting i skuffer og skap på rommet, og fransken blir bare bedre og bedre for hver dag.

For noen dager siden tok vertsfaren meg med på en "fjelltur". Jeg vet ikke helt om en ville kalt det fjelltur i Norge, men etter en ca. 30 minutter lang gåtur gjennom en flott skog, var vi på toppen av Mont Pinacle. Det var flott utsikt og veldig fint vær. En veldig fin tur!


Den fine skogen vi gikk tur i.


Vertsfaren min.


De små toppene i horisonten der er faktisk USA, ble jeg fortalt!


Gleder meg til å dra hit i høst, for da er alle trærne gule og røde!

På mandag begynner jeg på skolen, og jeg er veldig nervøs. Har blitt advart om at jeg ikke kommer til å forstå stort mye av det som blir sagt, men heldigvis får jeg en "hjelpeperson" som skal vise meg rundt og hjelpe til de første dagene. Ønsk meg lykke til!

(Skal legge ut bilder av familien og huset i neste innlegg!)

Fortsettelse SLC

De siste dagene har vært utrolig kjekke. Vi har gjort masse kjekt og lært mye fransk. En av de første dagene dro vi inn til Quebec city, en times tur med buss fra Saint-Prosper. Her var vi litt turister og besøkte Le Château Frontenac (et hotell), spiste lunsj i parken og så en 3D-film om historien til Quebec.


Bussen vi tar hver dag til de forskjellige aktivitetene. Très cool, oui!


Heisen opp til *se neste bilde*


Le Château Frontenac.


Melanie (tysk student).


Louise og meg på 3D-film.

Og så gjorde vi det kuleste jeg har opplevd i Canada til nå: D'arbre en Arbre (Tree Link). Langt oppe i trærne var det masse løyper, ganger og veier hvor vi skulle gå, hoppe og balansere. Vi var alltid festet til en vaier, og hvis vi ville kunne vi sleppe og henge i selen. Mange av "hinderene" var å gå på line etc., utrolig gøy! Desverre har jeg ingen bilder, da det ikke var så lett å ha med seg kamera opp, men jeg googlet det og fant et bilde som lignet mye på det vi gjorde:



Dagen etter dro vi til Eco Parc, en familiepark med basseng, strand, minigolf, padling osv. Jeg tråkket i trøbåt (?) og padlet i kajakk. Også en veldig kjekk dag.



De to finskene, Kristi og Oskari, i kajakk.


Meg og noen av de andre studentene på skolen.

På kvelden samme dag dro jeg med familien til noen venner av dem. De bodde rett ved en innsjø, så vi sto på vannski, vannboard og hang i en slik stor badering (som jeg ikke vet hva heter...). Det var utrolig fint og ikke minst GØY! Jeg skal ikke skryte på meg at jeg var så veldig flink på vannski, men jeg prøvde i det minste!


Se så fint!


Meg og Adam.


Juba (en tysk student som bor i samme hus som meg) på vannki.


Jeg prøvde, men kom aldri opp.

Ny dag, nye utfordringer... Og denne dagen glemmer jeg nok aldri! Vi hadde fått beskjed om å ta med sko og klær vi ikke var redde for at skulle bli ødelagt, og at vi kanskje ble litt skitne. På ukeplanen sto det at vi skulle på noe som het Formele D, og det eneste jeg tenkte på var raske biler. 

Men lite biler ble det. Formele D viste seg å være noe helt annet! Det første vi gjorde var å krabbe på alle fire gjennom en liten gang full av gjørme. Hadde vi visst hva som kom etter hadde vi nok foretrukket å bli der inne. Neste post var nemlig å finne flest mulig gjemte gjenstander i gjørmen som rakk oss til magen. Det var kaldt og ekkelt, men faktisk veldig gøy!

Slik fortsatte det med forskjellige konkurranser, den ene værre/kjekkere enn den andre. Det hele lignet litt på wipe out, bare vannet ikke var like klart. Da vi trodde vi var ferdige roper lederen (på fransk) "20 poeng til hver person på laget som dukker hele seg i gjørmen og 10 poeng for opp til halsen!"   Fortsettelse: se bildet.


 
Tommel opp!

I ørene, i munnen, i øynene - over alt. MEN, laget vårt vant med 512 poeng. Andreplassen hadde bare noe med 300




Det var godt å komme hjem til en dusj...

I dag var det litt mindre gjørme og litt mer indianer på agendaen. Etter skolen dro vi til en slags indianerleir hvor vi laget drømmefangere og sang indianersanger.


Vet ikke helt om indianerene hadde rosa drømmefangere, men...


Louise og meg med våre masterpieces.


Indianersang!


Wé o wé a, wé o wé a

I morgen er det avslutning på skolen, og jeg skal for første gang møte vertsfamilien min! Grugleder meg litt til akkurat det.

À bientôt!

Bienvenue au Canada!

Etter en 25 timer lang reise kom jeg endelig frem til Canada. Mye fly, mye venting, litt grining, mye buss og lite søvn. Til slutt endte jeg opp i en liten landsby som heter Saint-Prosper hvor jeg skal være i 10 dager. Jeg er nå på noe som så fint heter Soft Landing Camp, og her skal jeg sammen med andre studenter (90 % tyskere) lære litt mer fransk og dra på forskjellige aktiviter.


Bussen jeg satt på i 5 timer fra Montréal til Saint-Prosper.

Mens vi er på Soft Landing Camp bor vi hos en familie i Saint-Prosper. Dette er ikke den vertsfamilien vi skal bo hos resten av året, da vi er spredt over hele landet, men kun disse 10 dagene. Jeg bor nå hos en utrolig hyggelig familie som består av mor, far, datter (17), datter (19), sønn (15) og en hund.


Det er veldig fint her i Saint-Prosper!

Første helgen (før Soft Landing Camp begynte) dro jeg på camping med familien jeg bor hos. Og en ting er sikkert - camping i Canada er ikke det samme som camping i Norge. Jeg snakker store, oppblåsbare nisser, MASSE, MASSE lys i alle verdens farger, julemat, 30 grader og sommer. På tide med litt bilder!


JD, gutten i familien.


Je ne comprends pas.


Noël!


Meg og camping-nabo på stranden.


Poutin! (Legg merke til juleduken.)

Og så begynte Soft Landing Camp - først litt skole på morgenen, og så aktiviteter. Den første dagen var vi på et slags museum for de som først kom til Canada. Alt foregikk på fransk, så... jeg forsto ikke så mye av det som ble sagt. Men jeg tror jeg overlever akkurat det. Denne dagen var litt daff på aktivitetssiden.


Gamle sko.


Gammel skole.


Gammel matte.


Norsken, svensken (Lousie) og finsken (Oscari).

I dag har vi gjort masse kjekke ting, men det kommer senere når jeg får lagt inn bildene. Håper alle koser seg hjemme i Norge!