Januar og skolestart

Det har vært litt for stille her på bloggen i det siste, men det skal vi endelig gjøre noe med. Skolen har begynt for fullt igjen, og de siste tre ukene har faktisk gått veldig fort forbi. Var veldig lite gira på å komme meg tilbake på skolebenken etter ferien, men det viste seg å ikke bli så gale likevel. Har begynt å forandre litt vennekretser, og jeg er ganske spendt på å se hva det blir til. Det hele har tatt ganske mye energi fra min side, og jeg håper ting begynner å roe seg ned litt inni hodet mitt snart.

I det siste har det også vært utrolig kaldt, og i forrige uke hadde vi opptil flere dager med tyve, tredve minusgrader. Det kaldeste jeg klarte å knipse med iPoden min en morgen var minus 34. Sånn kuldemessig føltes det ikke noe spesielt mye kaldere enn vanlig, da iskaldt fortsatt bare var iskladt, men jeg hadde problemer meg å puste skikkelig, og hvis jeg pustet for godt inn begynte jeg å hoste. Heldigivs har jeg den fantastiske vinterjakken min som jeg fortsatt elsker, og jeg holder meg som regel god og varm!

Vi har hatt mange fine vinterdager også, og den ene helgen var vi ute og lekte litt i snøen. Været var fint, og litt bilder ble selvfølgelig knipset.

Og så må jeg ikke glemme å fortelle om hockeykampen jeg var på med (vertspappa) Martin! Som jeg allerede har fortalt fikk jeg billetter til jul fra nissen (vertsforeldrene mine), og den 17. januar var det endelig dags for å dra inn til Montréal. Det var Calgary mot Les Canadiens de Montréal, og det var en spennende kamp! Alle var i skikkelig hockeystemning, og til og med meg (sportsinteressert som jeg er) ble skikkelig inni spillet og hadde hele tiden øynene på pucken. Fantastisk opplevelse.

Vidvinkelen får oss til å virke veldig fjerne, men vi hadde skikkelig gode plasser!

Og så det store spørsmålet: hvem vant? Til og begynne med var det nesten åpenbart at seieren skulle gå til Les Canadiens (dem vi heiet på, selvfølgelig). Stillingen var 4-0 da det bare gjenstod den tredje og siste etappen.

4-0 til oss!

Men så snudde alt veldig brått, og det gikk til 4-1, 4-2, 4-3, og da "tiden var ute" sto stillingen 4-4!

Det betydde 5 minutter ekstra, og heldigvis var det Les Canadiens som gikk av med seieren! Woho!

Og for å skifte emne litt brått, må jeg jo bare legge ut bilde av den flotte dynen (pluss dynetrekket) sendt i posten i julegavne fra Kaja, Nora, Tea, Benedicte, Sofie, David, Ylva og Meli! I et land fullt av tepper, har det aldri vært så herlig å legge seg i en seng med ekte dyne (hvis vi ser bort i fra da jeg kom hjem fra Hove og speiderleir). TUSEN TAKK, igjen!

Matchet til og med veggfargen min!

Og mens iPoden likevel var koblet til, kan jeg legge ut et bilde av den nye ringen min! Det er en jenteversjon av den klassiske graduation-ringen man alltid ser i filmer, noe som er en tradisjon her borte. Ut i fra en alt for stor katalog kunne vi velge fra utallige forskjellige modeller, og jeg falt til slutt for denne ringen. Den får meg til å tenke på tannlegeringene vi fikk da vi var små, bare at denne er i ekte gull. Elsker den, og har ikke sett en enste som har lik som meg! Inngravert på hver side av stenen står det "2011" og "ESF" (École Secondaire La Frontalière), og på innsiden har jeg inngravert Mari. Ikke den beste kvaliteten på bildet, men det får gå.

I dag på skolen var det Journée Blanche, som var en dag hvor man kunne velge mellom diverse vinteraktiviteter. Jeg var i en park med en stor akebakke, og selv om det bare ble to, tre turer ned bakken var det en kjekk dag likevel. Fint vær (ikke alt for kaldt, faktisk bare rundt minus tre, fire grader) og litt sol.

Skjekk spesielt ut luen min som jeg kjøpte da vi var og så Les Canadiens!

Seriøst den styggeste utstoppa fuglen jeg noen gang har vært borti.

Nå skal resten av helgen nytes, og jeg håper jeg blir helt frisk igjen. Glemte å nevne at jeg har vært litt småsyk i det siste, mye vondt i magen og litt kvalmen, som om jeg går og ruger på noe. Har vært mye trøtt og sliten de siste dagene, så det skal bli godt med langhelg.

God helg alle sammen!

På nye eventyr i Montréal

Etter mye om og men, busstull og misforståelser satt jeg endelig på bussen til Montréal for å moete Hanna, en annen norsk utvekslingsstudent jeg ble kjent med gjennom Explorius. Litt noervoes for hvordan dette skulle gå, da jeg hverken kjente Hanna eller Montréal, tror jeg vi begge ble litt overrasket over hvordan alt gikk på skinner helt fra begynnelse til slutt. Jeg sitter helt klart igjen med et av de aller beste minnene fra Québec sålangt.

Foerste dagen gikk til shopping, og vi fant Urban Outfitters, Zara, American Apparel og masse andre kjekke butikker. Jeg gikk til innkjoep av en svart veske (som endelig skal erstatte min litt for mange år gamle Primark-veske), dobbeleksponert engangskamera, oeredobber og masse annet fint. Vi snakket masse, faktisk så masse at jeg ble hes i stemmen, og det er bare så ubeskrivelig herlig å kunne snakke om livet som utvekslingsstudent med en annen i samme situasjon. Og ikke minst på norsk! Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å bable i vei uten å tenke på setningsoppbygging og verbboying.

Da vi begge hadde fått svidd av en del penger tok vi metro og buss hjem til Hanna hvor jeg skulle sove over, som bor en 45 minutters tid fra Montréal. Jeg ble kjent med vertsfamilien til Hanna, en utrolig hyggelig familie på mor, far og tre små barn. Vi spiste lasagne og hjemmelagde rundstykker med BRUNOST. Det smakte like godt, om ikke ende bedre, etter et halvt års avhold. Kvelden gikkt til enda mer prating, både på fransk med vertsfamilien til Hanna og også en god del på norsk. Kjempekoselig kveld med mye latter, skravling og mimring.

Neste morgen dro vi inn til Montréal igjen, og da vi begge foelte at vi egentlig hadde fått en god dose shopping, bestemte vi oss for å bli litt mer turister. Vi ble godt kjent med metroen og besoekte både det ene og det andre som var å få med seg av bygninger, steder og andre severdigheter. Kameraet ble godt brukt og her kommer en liten oppsummering av dag 2 i Montréal.

Le Stade Olympique

Dagens foerste stopp ble et besoek til den beroemte Stade Olympique (som jeg forsåvidt ikke hadde hoert om foer Hanna fortalte meg om den). Etter å ha beudret det flotte bygget fra alle vinkler i leting etter inngangen bestemte vi oss for å ta (den utvendige) heisen opp for å nyte utsikten over Montréal.

Vi tok en "Pisa" og foelte oss veldig originale.

På vei opp!

Utsikten var flott!

Og det var selvfoelgelig vi også.

Vi fant norsk flagg i suvenirbutikken og foelte oss enda mer turister.

 

Vi fant norsk flagg igjen!

Quartier Chinois/Chinatown

Etter forhåpninger om drager i gatene, utendoers matlaging og kinesisk sommertemperatur ble jeg litt skuffet da det fortsatt snoedde da vi ankom Chinatown, og dessuten var det svaert få drager å se i gatene. Det var lite folk (men i det minste nesten bare kinesere) og den eneste grunnen til at vi antok at vi hadde funnet frem var at alle butikknavnene var på kinesisk. Heldigvis fant vi en stor port vi kunne ta bilde av for å bevise at vi hadde vaert der, og vi smilte likevel. I dette livlige stroeket ble vi vaerende for å spise lunsj, og da kinamaten på den lille kafeen/restauranten var god, kunne vi konkludere med at det hadde vaert et fint besoek.

Vi fant i det minste ett fint hus, og jeg tok med friheten til å nye livet noen sekunder.

Brunostjakten

I forkant hadde Hanna googlet "brunost montréal" og det fantes tydeligvis en ostebutikk der ute med sjulte skatter. Kvelden foer satt vi oss derfor sammen og letet litt frem og tilbake på Internett etter kart og andre nyttige saker, og etter litt leting i Montréal klarte vi jammen meg (igjen) å finne frem til riktig sted (nesten) helt på egenhånd. Et stort marked med hjemmelagde syltetoey, toerket frukt og andre godsaker hadde også en ostebutikk med internasjonal avdeling, og plutselig sto jeg der med brunost i ene hånden og tommel opp med den andre. Så nå gjenstår det bare å se hva vertsfamilien min synes. Skal bare kjoepe inn et godt broed nå, og så får vi se hva dommen blir. Håper det ikke faller i smak, slik at det blir mer på meg!

Resten av dagen gikk til litt mer shopping og et lite kafébesoek på en koselig Starbucks plassert midt i en fin bokhandel. Da vi var på kafé klarte jeg til og med å snakke fransk til Hanna, uten å en gang legge merke til det selv! I loepet av hele dagen hadde jeg sagt "oui", "non" og andre småord som kom helt automatisk, men denne gangen sa jeg setningen "Ah, Vero m'a appelé". Hanna svarer med "du kan snakke norsk, altså", og jeg forstod ikke helt hva hun snakket om, for Véro snakker da ikke norsk. Og så gikk det opp for meg at jeg hadde sagt det på fransk. Jeg fant det ganske morsomt, vertfall.

Da dagen var ferdig og bussene ventet var vi begge overbeviste om at vi ikke kunne hatt noen bedre dager enn det vi hadde hatt. Jeg har i vaertfallt kost med halvt ihjel og smiler fra oere til oere bare med å tenke på turen, og håper inderlig det kan gjentas en gang foer året er ferdig!

Nå begynner skolen igjen på mandag, og jeg har hatt en fantastisk juleferie med julefeiring, reise til Gaspésie, avslappende dager hjemme og sist men ikke minst en reise til Montréal som jeg aldri kommer til å glemme! :)

Julen 2010

Lenge siden sist jeg har skrevet, men det er vel et bra tegn på at jeg har hatt andre ting å gjøre på i julen. Tiden har sust forbi, og jeg ble overrasket over hvor mye lettere det ble enn først trodd (etter alle advarsler om at jul som utvekslingsstudent var den vanskeligste tiden av året med tårer og hjemlengsel). Var hele tiden innstilt på at dette året var det jul i Canada, og ingenting skulle stoppe meg fra å kose meg selv uten norsk pinnekjøtt og familie i Norge, og jeg vet ikke om det var det som gjorde susen, eller rett og slett at jul i Canada med familien Labrie og Lajoie faktisk er like bra som jul i Norge.

For å begynne litt hvor jeg slapp sist gang vil jeg legge ut et bilde av det flotte pepperkakehuset jeg, Émilie og Rosalie (med god hjelp fra foreldre når ting ble litt mer komplisert) fikk satt i sammen. Hjemmelaget pepperkakedeig (neste år blir det lett IKEA som skal få lage deig for meg), arkitektur av meg og sist men ikke minst dekorasjoner av de to små. Oppstod en del problemer underveis da tak og vegger knakk under oppbyggingen, men med litt papp, saks og lim fikk vi alle vegger opp.

De to siste ukene på skolen gikk sakte men sikkert forbi, og da siste skoledag på lille juleaften endelig var over var jeg mer klar enn noen gang for ferie. Det ble ingen Kvelden før kvelden på NRK, men det overlever vi.

Den 24. desember var på alle måter annerledes enn den 24. desember jeg er vandt til. Helt frem til tidlig kveld var det en relativt vanlig dag uten særlig mye på agendaen. I motsetning til i Norge hvor det er juletradisjoner fra morgenen av med Askepott og grøt til lunsj, var det her enda ikke jul enda, og det hele føltes ut som en vanlig helgedag.

Da kvelden endelig kom var det på med finstasen. Juleaften begynte med messe i kirka, og da vi sang Glade Jul på fransk kom julestemningen, og det gikk opp for meg at i kveld var det jul. Etter kirkebesøket var det videre til søsteren til Line, hvor hele familien på nesten 30 stykker skulle samles.

Nå kommer det som kanskje skiller dette årets julefeiring mest fra jul i Norge. Julemiddagen begynte nemlig ikke før etter midnatt! Da julemessen var ferdig gikk vi og la oss noen timer, for deretter å stå opp igjen på natten for å starte julemåltid etterfulgt av presanger. Vi begynte å spise klokken to, og ”kvelden” var ferdig klokken 5. Da vi var kommet hjem og skulle legge oss (igjen) viste vekkerklokka mi halv 6 om morgenen, og jeg synes det var litt morsomt at jeg la meg til samme tid som jeg står opp på en vanlig hverdag.

Du tenker kanskje det samme som jeg tenkte da jeg ble fortalt klokkeslettene, ”hvordan holde seg våken?”, men det var faktisk ikke så vanskelig som jeg hadde trodd. Jeg var hekt klart trøttere enn vanlig og hadde ikke noen kjempestor matlyst, men å holde seg våken var faktisk ikke noe problem.

Det var alt i alt en spennende opplevelse som aldri vil glemmes, og for å ikke miste dere som enda leser kan jeg fortelle resten i bilder.

Gaven til Jen fra meg, norsk lue og et bilde.

Hahaha, jeg fikk tre par like votter av tre forskjellige personer! Alle trodde de hadde funnet en super gave, og det ble god latter da jeg pakket opp ett par etter det andre identiske votter.

Roslie likte eskene like godt som det som var inni.

Morgenen den 25. var det jul i pysjamas, og det var nå vi pakket opp alle gavene fra venner og familie. Natten den 24. var det (nesten) bare gavene fra ”bytteleken” som ble pakket opp, ca. én gave til hver person. Vi spiste en god frokost og hadde en julemorgen bare oss fem.

Jeg fikk i gave fra tante Tove samme boken som jeg hadde med til Émilie og Rosalie da jeg kom her.

Rosalie fikk et prinsessehus, men likte bedre å hoppe på den enn å være i det. 

Et puslespill, en del av gaven fra meg til Rosalie.

Ble utrolig overrasket over hvor masse gaver jeg fikk i år – både fra venner og familie i Norge og i Canada. Det ble litt dobbelt opp i forhold til vanlig! Noen av gavene:

Pysjamaser, sjokolade, votter x3, skjerf, ullstrømper, bok med "expressions québécoises" +++. Tusen takk for alt!


Kjæreste til bamsen min!

Og sist, men ikke minst- billetter til hockeykamp!! Gleder meg!

Jeg vil igjen takke alle i Norge som sendte meg gaver, alt alt alt falt i smak! Tusen takk! Og tusen takk til dere som har satt inn penger på konto også – det kommer veldig godt med.

Den 26. dro vi til Gaspésie for å tilbringe romjulen sammen med foreldrene til Martin (vertsfar). Uken her borte var veldig avslappende med ikke så mye annet enn god mat, familiebesøk, filmer og leking i snøen. Rett og slett en rolig romjul slik det skal være. Den 31. var ingen stor feiring som hjemme i Norge, og kvelden ble tilbrakt hos søsteren til Martin med en liten julefeiring på denne siden av familien. Senere på kvelden var det et program på tv som het ”Bye bye 2010” og det var nyttårsaften i år. Rolig og koselig kveld. Men én ting er sikkert, neste år skal det feires på skikkelig vis!

Litt bilder fra uken i Gaspésie og nyttårsaften/julefeiring på farssiden:

Émilie fikk gitar og var kjempefornøyd.

Favorittjentene mine!

Nå er vi hjemme i Waterville igjen, og jeg har ferie helt til den 10. januar. På onsdag skal jeg besøke Hanna som også er her borte med Explorius, og jeg gleder meg kjempemasse! Har hørt rykter om grove rundstykker og brunost, og jeg kan neste ikke vente på disse deilighetene, og ikke minst shopping i Montréal.

Nå skal jeg nyte resten av ferien min, og vil avslutte med å si at jeg har hatt en fantastisk jul med en vertsfamilie jeg har blitt utrolig glad i.

Godt nytt år, alle sammen!