Aksent, skoleboller og d’Action de grâces

Tiden suser forbi, og i dag er det to måneder siden jeg sist så mamma, pappa, Vera og Jakob på flyplassen. Jeg tror jeg skifter tema med en gang, for jeg kjenner jeg får klump i halsen og tårer i øynene av tanken på hvor lenge det er til jeg får se alle der hjemme igjen.

Ting begynner virkelig å falle litt mer på plass her borte, og alt blir så mye lettere når språket flyter bedre. På skolen forstår jeg som regel alt, og de fleste lærerne er tålmodige og hjelpsomme. Jeg har siden sist hatt enda en matteprøve (tror det gikk bra, får den tilbake på onsdag), noen franskprøver som vanlig, begynt på et prosjekt (fremføring) i etikk, og sist men ikke minst jobbet mye med en fremføring vi skal ha i fransken. Er litt smånervøs for fremføringene, men tror det skal gå fint. Er mest nervøs for den i fransken, for den er individuell!


Men jeg smiler for det om!

Jeg har også begynt å få flere venner enn ”gjengen” jeg som regel henger med, og jeg føler faktisk at folk er mer interessert i meg nå, enn den første uken. Kanskje det er fordi det er lettere å snakke med meg nå som jeg snakker mer fransk og ikke er like skummel og ukjent. En ting som mange liker å kommentere er aksenten min (jeg har tydeligvis en engelsk aksent når jeg snakker fransk) , men som regel er det komplimenter om at den enten er kul, fin eller morsom. Jeg har i vertfall flere ganger fått høre at jeg har mindre aksent enn andre utvekslingsstudenter (som pleier å være tyske), noe som jeg tror er bra.

Og for dere som lurer så har vi veldig fint vær her borte med mye sol. Det er helt nydelig med alle de fine fargene på trærne når solen skinner. Kulden har også begynt å komme, og den ene dagen jeg gikk en liten tur om morgenen var det frost på gresset.







Denne helgen har vi langhelg med fri både mandag og tirsdag, og i dag er det d’Action de grâces (thanksgiving). Vi har siden onsdag hatt besøk av foreldrene til vertspappa som bor langt, langt borte, og det har hver dag vært masse folk og mye god mat i huset. Jeg har bakt skoleboller og kanel-i-svingene, noe som falt i smak for både store og små – og hunden. Favoritten til de fleste var skolebollene.




Foreldrene til Line.


Gaston med klovneparykk.

Fa i går til i dag sov jeg over hos Krystel, og vi har sett Snehvit, spist pannekaker til frokost og skåret ansikter i gresskar. Enda en kjempekjekk sleepover!


Jo, Krystel, meg (i ny Wal-Mart-hettegenser) og Véro.


Snart Halloween, vettdu!


Min er den søteste til venstre!

À bientôt!