På nye eventyr i Montréal

Etter mye om og men, busstull og misforståelser satt jeg endelig på bussen til Montréal for å moete Hanna, en annen norsk utvekslingsstudent jeg ble kjent med gjennom Explorius. Litt noervoes for hvordan dette skulle gå, da jeg hverken kjente Hanna eller Montréal, tror jeg vi begge ble litt overrasket over hvordan alt gikk på skinner helt fra begynnelse til slutt. Jeg sitter helt klart igjen med et av de aller beste minnene fra Québec sålangt.

Foerste dagen gikk til shopping, og vi fant Urban Outfitters, Zara, American Apparel og masse andre kjekke butikker. Jeg gikk til innkjoep av en svart veske (som endelig skal erstatte min litt for mange år gamle Primark-veske), dobbeleksponert engangskamera, oeredobber og masse annet fint. Vi snakket masse, faktisk så masse at jeg ble hes i stemmen, og det er bare så ubeskrivelig herlig å kunne snakke om livet som utvekslingsstudent med en annen i samme situasjon. Og ikke minst på norsk! Jeg hadde nesten glemt hvordan det var å bable i vei uten å tenke på setningsoppbygging og verbboying.

Da vi begge hadde fått svidd av en del penger tok vi metro og buss hjem til Hanna hvor jeg skulle sove over, som bor en 45 minutters tid fra Montréal. Jeg ble kjent med vertsfamilien til Hanna, en utrolig hyggelig familie på mor, far og tre små barn. Vi spiste lasagne og hjemmelagde rundstykker med BRUNOST. Det smakte like godt, om ikke ende bedre, etter et halvt års avhold. Kvelden gikkt til enda mer prating, både på fransk med vertsfamilien til Hanna og også en god del på norsk. Kjempekoselig kveld med mye latter, skravling og mimring.

Neste morgen dro vi inn til Montréal igjen, og da vi begge foelte at vi egentlig hadde fått en god dose shopping, bestemte vi oss for å bli litt mer turister. Vi ble godt kjent med metroen og besoekte både det ene og det andre som var å få med seg av bygninger, steder og andre severdigheter. Kameraet ble godt brukt og her kommer en liten oppsummering av dag 2 i Montréal.

Le Stade Olympique

Dagens foerste stopp ble et besoek til den beroemte Stade Olympique (som jeg forsåvidt ikke hadde hoert om foer Hanna fortalte meg om den). Etter å ha beudret det flotte bygget fra alle vinkler i leting etter inngangen bestemte vi oss for å ta (den utvendige) heisen opp for å nyte utsikten over Montréal.

Vi tok en "Pisa" og foelte oss veldig originale.

På vei opp!

Utsikten var flott!

Og det var selvfoelgelig vi også.

Vi fant norsk flagg i suvenirbutikken og foelte oss enda mer turister.

 

Vi fant norsk flagg igjen!

Quartier Chinois/Chinatown

Etter forhåpninger om drager i gatene, utendoers matlaging og kinesisk sommertemperatur ble jeg litt skuffet da det fortsatt snoedde da vi ankom Chinatown, og dessuten var det svaert få drager å se i gatene. Det var lite folk (men i det minste nesten bare kinesere) og den eneste grunnen til at vi antok at vi hadde funnet frem var at alle butikknavnene var på kinesisk. Heldigvis fant vi en stor port vi kunne ta bilde av for å bevise at vi hadde vaert der, og vi smilte likevel. I dette livlige stroeket ble vi vaerende for å spise lunsj, og da kinamaten på den lille kafeen/restauranten var god, kunne vi konkludere med at det hadde vaert et fint besoek.

Vi fant i det minste ett fint hus, og jeg tok med friheten til å nye livet noen sekunder.

Brunostjakten

I forkant hadde Hanna googlet "brunost montréal" og det fantes tydeligvis en ostebutikk der ute med sjulte skatter. Kvelden foer satt vi oss derfor sammen og letet litt frem og tilbake på Internett etter kart og andre nyttige saker, og etter litt leting i Montréal klarte vi jammen meg (igjen) å finne frem til riktig sted (nesten) helt på egenhånd. Et stort marked med hjemmelagde syltetoey, toerket frukt og andre godsaker hadde også en ostebutikk med internasjonal avdeling, og plutselig sto jeg der med brunost i ene hånden og tommel opp med den andre. Så nå gjenstår det bare å se hva vertsfamilien min synes. Skal bare kjoepe inn et godt broed nå, og så får vi se hva dommen blir. Håper det ikke faller i smak, slik at det blir mer på meg!

Resten av dagen gikk til litt mer shopping og et lite kafébesoek på en koselig Starbucks plassert midt i en fin bokhandel. Da vi var på kafé klarte jeg til og med å snakke fransk til Hanna, uten å en gang legge merke til det selv! I loepet av hele dagen hadde jeg sagt "oui", "non" og andre småord som kom helt automatisk, men denne gangen sa jeg setningen "Ah, Vero m'a appelé". Hanna svarer med "du kan snakke norsk, altså", og jeg forstod ikke helt hva hun snakket om, for Véro snakker da ikke norsk. Og så gikk det opp for meg at jeg hadde sagt det på fransk. Jeg fant det ganske morsomt, vertfall.

Da dagen var ferdig og bussene ventet var vi begge overbeviste om at vi ikke kunne hatt noen bedre dager enn det vi hadde hatt. Jeg har i vaertfallt kost med halvt ihjel og smiler fra oere til oere bare med å tenke på turen, og håper inderlig det kan gjentas en gang foer året er ferdig!

Nå begynner skolen igjen på mandag, og jeg har hatt en fantastisk juleferie med julefeiring, reise til Gaspésie, avslappende dager hjemme og sist men ikke minst en reise til Montréal som jeg aldri kommer til å glemme! :)