Savner Norge...

De siste dagene har gått mye opp og ned. På skolen har jeg fått mange venner, lærerne er kjekke og de fleste fagene er til å overleve. Likevel er det utrolig slitsomt å hele tiden være hundre prosent konsentrert for å forstå fransken. Hver dag i siste time og på bussen hjem må jeg bite tennene sammen for at tårene ikke skal komme frem. Jeg begynner å tenke på alle jeg savner og hvor lett alt var hjemme i Norge. Småting som å få med seg hva folk sier krever så utrolig mye mer energi enn jeg er vandt til, og når alle småting som man i Norge ikke tenker over i tillegg til å få seg venner, gjøre lekser, følle med i timen osv. gjør dagen så utrolig slitsom. I tillegg har det vært så utrolig varmt (over 30 grader og sol hver dag) så når jeg kommer hjem har jeg bare lyst til å legge meg ned og sove. Jeg har grått mer enn i hele fjor til sammen og jeg tenker alt for mye på alle i Norge.

Ikke misforstå meg, jeg har det utrolig fint, og folk er kjempesnille på skolen, men med en gang det ikke er noe som skjer og jeg får tid til å tenke og slappe av sprekker alt. Jeg får bare holde meg opptatt og prøve å minske litt på kontakten med venner og familie (i Norge). Alle sier den første måneden er verst, så jeg får håpe ting blir lettere etter hvert.

Nå er det langhelg (fri både fredag og mandag) og jeg skal på camping med familien. Jeg tror det blir bra å komme litt vekk fra skole og stress.

Og for å avslutte et litt negativt innlegg på en positiv måte kommer det nå bilder av huset og rommet mitt. Det er kjempefint her, og etter litt tips fra Kaja skal jeg nå prøve å tenke så mye som mulig på det positive.


Huset!


Hagen og bassenget.


Hagen og campingvogna (som vi skal bruke i helgen).


Ei elv som renner gjennom byen.


Rommet mitt. Til venstre ser du litt av det store klesskapet!


Litt annen stil enn rommet mitt i Norge, men jeg liker det!

Over og ut for denne gang.